JusVelHytta
Vedtekter for hyttevel og hytteforening – mal med forklaring
En gratis mal for vedtekter til hyttevel og hytteforeninger, med forklaring til hver paragraf: medlemskap, kontingent, årsmøte, stemmer og vedtektsendring.
Vedtektene er hyttevellets grunnlov. De sier hvem som er medlem, hvordan styret velges, når årsmøtet holdes og hvor stort flertall som trengs for å endre noe. Det som ikke står der, må dere bli enige om hver gang – og det er gjerne da uenighetene kommer.
Under finner dere en mal for hyttefelt, laget med tanke på vei, vann, løyper og eierskifter. Etter malen forklarer vi hver paragraf, så dere vet hva dere velger når dere fyller inn klammene.
Før dere begynner
- Har dere vedtekter fra før? Sammenlign dem med malen i stedet for å bytte ut alt. En endring må vedtas på årsmøtet etter reglene i de vedtektene dere har i dag.
- Finnes det tinglyste plikter eller avtaler? Er det tinglyst en plikt til medlemskap på eiendommene, eller har vellet avtaler med grunneier om vei, vann eller løyper, må vedtektene stemme med dem. Les dem før dere skriver.
- Er vellet registrert? Står vellet i Enhetsregisteret, sjekk på brreg.no om nye vedtekter skal meldes inn. I så fall legger dere ved de oppdaterte vedtektene og protokollen fra årsmøtet som vedtok dem. Har vellet registrert vedtektene sine i Frivillighetsregisteret, skal endringer meldes dit.
Malen
Kopier teksten, fyll inn det som står i klammer, og stryk det som ikke passer. Tallene i klammene er forslag, ikke regler.
§ 1 Navn
Vellets navn er [navn] hyttevel. Vellet ble stiftet [dato].
Vellet er en selveiende forening. Verken medlemmene eller andre har krav på vellets midler, og ingen av dem er ansvarlig for vellets gjeld.
§ 2 Formål
Vellet skal ivareta medlemmenes felles interesser som eiere av fritidseiendommer i [område]. Vellet kan blant annet
- drive og vedlikeholde felles anlegg, som [vei, vannverk, løyper og parkering]
- holde medlemmene orientert og tale deres sak overfor kommunen, grunneier og andre
- organisere dugnader og felles innkjøp.
Vellet er partipolitisk uavhengig.
§ 3 Medlemskap
Alle som eier en fritidseiendom innenfor [området eller gårds- og bruksnumrene], kan bli medlem. Medlemskapet regnes per eiendom. Eies en eiendom av flere, har eiendommen ett medlemskap, og eierne bestemmer hvem som representerer dem.
Utmelding skjer skriftlig til styret. Når en eiendom selges, skal selger gi styret beskjed om hvem som er ny eier.
§ 4 Kontingent og andre avgifter
Årsmøtet fastsetter kontingenten per eiendom. Årsmøtet kan også fastsette avgifter til bestemte formål, som [veiavgift og løypebidrag], og hvordan de fordeles mellom eiendommene.
[Valgfritt: Medlemmer som skylder forfalt kontingent når årsmøtet åpnes, har ikke stemmerett.]
§ 5 Årsmøtet
Årsmøtet er vellets høyeste myndighet. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen [utgangen av juni].
Styret varsler om møtedatoen og fristen for forslag senest [35] dager før møtet. Forslag som skal behandles, må være kommet fram til styret senest [21] dager før møtet.
Styret kaller inn til årsmøtet senest [14] dager før møtet. Innkallingen sendes på e-post til adressen medlemmet har oppgitt, eller med brev til medlemmer uten e-post. Den skal inneholde tid, sted eller lenke til digitalt møte, saksliste og sakspapirer.
Årsmøtet kan bare fatte vedtak i saker som står i innkallingen. Årsmøtet kan holdes som fysisk møte, som digitalt møte eller som en kombinasjon.
§ 6 Saker på det ordinære årsmøtet
Det ordinære årsmøtet skal
- godkjenne innkallingen og sakslisten
- velge møteleder, referent og to medlemmer til å signere protokollen sammen med møtelederen
- behandle styrets årsberetning
- godkjenne regnskapet
- fastsette kontingent og andre avgifter, og godkjenne budsjettet
- behandle innkomne forslag
- velge styre, [kontrollør eller revisor] og valgkomité.
§ 7 Stemmerett og vedtak
Hvert medlemskap har én stemme. Et medlem kan gi skriftlig fullmakt til [et annet medlem / en annen person]. Ingen kan stemme med fullmakt fra mer enn [to] medlemmer.
Vedtak fattes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene, med mindre vedtektene sier noe annet. Blanke stemmer regnes ikke som avgitt. Ved stemmelikhet [faller forslaget / avgjør møtelederens stemme]. Valg skjer skriftlig hvis noen ber om det.
§ 8 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte holdes når styret bestemmer det, eller når minst [en tidel] av medlemmene krever det skriftlig og sier hvilke saker de vil ha behandlet. Styret kaller inn senest [8] dager før møtet. Møtet kan bare behandle sakene som står i innkallingen.
§ 9 Styret
Vellet ledes av et styre på [tre] medlemmer: leder, [kasserer] og [ett] styremedlem. I tillegg velges [ett] varamedlem. Styremedlemmene velges for [to] år om gangen, slik at ikke hele styret er på valg samme år.
Styret leder vellet mellom årsmøtene, forvalter økonomien og følger opp årsmøtets vedtak. Styret kan fatte vedtak når mer enn halvparten av styremedlemmene er til stede. Vellet forpliktes av [leder og ett styremedlem i fellesskap].
§ 10 Protokoll
Det føres protokoll fra årsmøtet med vedtakene og stemmetallene. Protokollen signeres av møtelederen og de to som er valgt til det, og gjøres kjent for alle medlemmene. Protokollen kan signeres elektronisk.
§ 11 Regnskap og kontroll
Regnskapsåret følger kalenderåret. Regnskapet kontrolleres av [en kontrollør / en revisor] valgt av årsmøtet.
§ 12 Endring av vedtektene
Vedtektene kan bare endres på et årsmøte, og endringen krever [to tredjedeler] av de avgitte stemmene. Forslaget til endring skal stå i innkallingen.
§ 13 Oppløsning
Oppløsning av vellet kan bare vedtas på et årsmøte og krever [tre fjerdedeler] av de avgitte stemmene. Når gjelden er betalt, går vellets midler til et formål som årsmøtet bestemmer, og som er til beste for hytteeierne i området. Ingen medlemmer har krav på vellets midler.
Vedtektene ble vedtatt på årsmøtet [dato].
Forklaring til hver paragraf
§ 1 og 2: Navn og formål
Formålet avgjør hva vellet kan bruke tid og penger på. Skriv det bredt nok til at vei, vann og løyper er med, men konkret nok til at det er klart hva vellet er til for. Driver vellet bare én ting, for eksempel veien, kan formålet være kort.
Setningen om at vellet er selveiende, følger Brønnøysundregistrenes eksempel på vedtekter: Vellets penger er vellets, ikke medlemmenes, og medlemmene hefter ikke for vellets gjeld.
§ 3: Medlemskap
Medlemskap i en forening er frivillig – retten til å melde seg inn og ut er vernet i Grunnloven § 101. Vedtektene alene kan derfor ikke gjøre noen til medlem, og de binder bare dem som er medlemmer. Skal en hytteeier ha plikt til å være med, må plikten ha et eget grunnlag – typisk en tinglyst erklæring på eiendommen eller en avtale, for eksempel kjøpekontrakten eller festekontrakten.
Kostnadene til en felles privat vei er en egen sak. De som bruker veien, plikter etter veglova § 54 å være med på å holde den i stand, enten de er medlemmer av vellet eller ikke – med mindre noe annet er avtalt.
Å regne medlemskap og stemmer per eiendom passer når hver hytte er én eiendom, også når hytta eies av søsken eller et par. Regelen om at selger skal gi beskjed ved salg, sørger for at styret får vite hvem den nye eieren er, i stedet for å oppdage det når kontingenten ikke blir betalt.
§ 4: Kontingent og avgifter
Kontingenten dekker drift av vellet, mens avgifter til bestemte formål – som vei eller løyper – kan fordeles etter bruk. Skal noen eiendommer betale mer enn andre, bør fordelingen stå i vedtektene eller vedtas av årsmøtet, med en begrunnelse alle kan forstå.
Regelen om stemmerett og ubetalt kontingent er valgfri. Den gir et insentiv til å betale, men kan føre til diskusjon på møtet om hvem som har betalt. Velg det som passer feltet.
§ 5: Årsmøtet og fristene
Legg årsmøtet til en tid da folk faktisk er på hytta, og skriv en ytre grense heller enn en fast dato. Tallene i malen er et forslag: forhåndsvarsel 35 dager og forslagsfrist 21 dager før møtet er de samme som VelHytta bruker, og 14 dager før er dagen VelHytta foreslår å sende innkallingen. Vil dere se hva tallene blir i praksis, kan dere prøve fristkalkulatoren.
Skriv at innkallingen kan sendes på e-post. Da er det ingen tvil om at en e-post holder, og brev trengs bare for dem som ikke har oppgitt e-post. Setningen om at årsmøtet bare kan vedta saker som står i innkallingen, beskytter medlemmene: ingen skal bli overrasket av et vedtak de ikke visste skulle opp. Mer om innhold og saksliste står i guiden Innkalling til årsmøte i hyttevel.
§ 6: Saker på det ordinære årsmøtet
Listen gir årsmøtet en fast gang: først formalitetene, så året som har gått, pengene, forslagene og til slutt valgene. Med den i vedtektene står de faste sakene på sakslisten hvert år, og innkomne forslag kommer i tillegg.
§ 7: Stemmerett og vedtak
En grense for hvor mange fullmakter én person kan ha, hindrer at noen få stemmer på vegne av mange. Bestem også om fullmakten bare kan gis til et annet medlem, eller til hvem som helst – for eksempel et familiemedlem.
Velg én regel for stemmelikhet og skriv den ned. Norges Hytteforbunds vedtektsforslag lar møtelederens stemme avgjøre; et alternativ er at forslaget faller. I VelHytta faller forslaget ved stemmelikhet.
§ 8: Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte er for saker som ikke kan vente til neste ordinære møte. Kravet om en andel av medlemmene sørger for at et lite mindretall ikke kan kalle inn alle hele tiden, mens et tydelig ønske i feltet blir hørt.
§ 9: Styret
Når styremedlemmene velges for to år, men ikke samtidig, blir det alltid noen igjen som kjenner sakene. Skriv også hvem som kan signere avtaler på vegne av vellet, for eksempel med banken eller en brøyteentreprenør.
§ 10: Protokoll
Protokollen viser hva som ble vedtatt, og er det neste styre leser først. Setningen om elektronisk signering gjør det klart at en digital signatur er godtatt i vellet. Les mer i Protokoll fra årsmøtet: mal, innhold og signering.
§ 11: Regnskap og kontroll
I et lite vel kan det holde med en kontrollør blant medlemmene som går gjennom regnskapet før årsmøtet. Har vellet store inntekter, ansatte eller lån, bør dere vurdere en revisor.
§ 12 og 13: Endring og oppløsning
Krav om kvalifisert flertall beskytter grunnreglene mot et tilfeldig flertall på ett enkelt møte. Norges Hytteforbunds vedtektsforslag bruker to tredjedeler for endring og tre fjerdedeler for oppløsning.
Regelen om at midlene går til et formål og ikke til medlemmene, følger også Brønnøysundregistrenes eksempel. Den har en praktisk side: En forening som har adgang til å dele ut midler til enkeltpersoner, kan ikke stå i Frivillighetsregisteret (frivillighetsregisterloven § 4).
Slik vedtar dere vedtektene
Nytt vel: Vedtektene vedtas på stiftelsesmøtet, der dere også velger det første styret. Skriv protokoll fra møtet. Signert av stifterne er den vellets stiftelsesdokument. Skal vellet registreres i Enhetsregisteret, må vedtektene legges ved. Se brreg.no for hva som ellers skal sendes med.
Vel som har vedtekter: Sett forslaget til nye vedtekter på sakslisten, med full ordlyd i innkallingen. Endringen må få det flertallet de gjeldende vedtektene krever.
Vanlige spørsmål
Kan vedtektene pålegge alle hytteeiere i feltet å være medlem? Som hovedregel nei. Vedtektene alene kan ikke gjøre noen til medlem. Plikten må ha et eget grunnlag, typisk en tinglyst erklæring på eiendommen eller en avtale, for eksempel kjøpekontrakten eller festekontrakten. Kostnadene til en felles privat vei kan hytteeierne måtte dele etter veglova uansett.
Kan vi kopiere vedtektene til et annet vel? Ja, som utgangspunkt – men les dem nøye. Frister, flertall og hvem som kan bli medlem må passe deres felt.
Hvor ofte bør vedtektene gås gjennom? Når noe endrer seg, for eksempel når vellet tar over en vei eller får en ny avtale. Ellers er hvert femte år en grei vane.
Hvordan får vi fristene inn i VelHytta? Under Innstillinger legger dere inn innkallingsvinduet og datoen årsmøtet må holdes innen. Står det «senest 14 dager før» i vedtektene, setter dere «Innkalling senest» til 14. Da regner VelHytta med deres tall i stedet for standarden. Forhåndsvarsel og frist for forslag følger foreløpig standarden i VelHytta: 35 og 21 dager før møtet. Se hvordan årsmøtet fungerer i VelHytta.
Kilder og hjelp
- Norges Hytteforbund: vedtektsforslag for velforeninger (PDF)
- Brønnøysundregistrene: eksempel på vedtekter for en forening (PDF)
- Grunnloven § 101 om foreningsfrihet (Lovdata)
- Veglova § 54 om vedlikehold av privat vei (Lovdata)
- Frivillighetsregisterloven § 4 om hvem som kan registreres (Lovdata)
- Brønnøysundregistrene
VelHytta er et verktøy, ikke juridisk rådgivning. Er dere usikre på noe i vedtektene, gir Norges Hytteforbund og Vellenes Fellesorganisasjon råd til velforeningene som er medlemmer hos dem.